Illustrasjon av styringssløyfen, med de fem fasene

Identifisere et mulig arbeidsmiljøproblem

Noen ganger er det åpenbart at det foreligger arbeidsmiljøutfordringer som trenger å følges opp. Høyt støynivå er et eksempel. Det er likevel ikke sikkert den enkelte medarbeider er bevisst problemet fordi han over tid er blitt vant til at det er slik. Andre ganger er det mer uklart. En omstillingsprosess medfører ofte endringer i ansvarsforhold, det kan skape konflikt og forverre psykososialt arbeidsmiljø. Dersom problemet er fanget opp tidlig er det bedre sjanser for at det håndteres godt.

Lurer du på om det er farlige forhold på din arbeidsplass?

Det er ikke uvanlig at en medarbeider lurer på og kan være bekymret for om ting i arbeidsmiljøet er farlig. Hvordan kan hun finne ut av det? Hovedregelen er å gå «linjevei» til nærmeste leder, men også verneombudet kan hjelpe. Ofte er det nødvendig å involvere en arbeidsmiljøekspert for å finne ut om det er et problem som må følges opp videre.

Arbeidsmiljøproblemer avdekkes også i vernerunder og inspeksjoner. Det er en god praksis at arbeidsmiljøeksperter jevnlig går gjennom arbeidsområdene med sikte på å avdekke forhold i arbeidsmiljøet som krever videre oppfølging.

Når det bygges eller gjøres modifikasjoner, er det viktig at eventuelle arbeidsmiljøproblemer blir identifisert så tidlig som mulig. Dette forutsetter et god samarbeid mellom brukere, arbeidsmiljøeksperter, designingeniører og arbeidstakerrepresentanter. I petroleumsvirksomheten er det en egen standard som omhandler arbeidsmiljødesign, Norsok S002.

Kartlegge et mulig arbeidsmiljøproblem

Det er utviklet mange metoder for å kartlegge arbeidsmiljø. Metodene er forskjellige for de ulike arbeidsmiljøfaktorene:

Ergonomi og mekanisk eksponering i petroleumsvirksomheten

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan muskel- og skjelettplager bli resultatet. Manuell håndtering av utstyr i prosess og boreanlegg, uheldige arbeidsstillinger relatert til vanskelig tilkomst, gjentakende bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske eksponeringer som forekommer i petroleumsvirksomheten. Hvor godt ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av fysiske forutsetninger og den samlede mekaniske belastningen. I tillegg vil organisatoriske og psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet påvirke risikoen for muskel- og skjelettplager.

Arbeidstilsynet har vurderingsmodeller for risiko ved manuelt arbeid og hvordan enkel kartlegging kan utføres.

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten

Dette handler om hvordan arbeidet er organisert, hva som er innholdet i arbeidet og hvordan sosial samhandling fungerer på arbeidsplassen. Dersom det stilles større krav og forventninger i jobben enn det arbeidstakere er i stand til å takle, mestre eller kontrollere kan det gi helseplager.

I petroleumsvirksomheten er det hyppige og ofte vedvarende endringsprosesser. Endringsprosesser setter ofte psykososiale og organisatoriske forhold under press. Vi har sett at enkelte grupper, inkludert grupper som tar beslutninger som er viktig for sikkerheten, kan ha svært høy arbeidsbelastning.

I det forbyggende arbeidet er det viktig å legge vekt på samspillet mellom krav til arbeidsytelse, arbeidstakerens opplevelse av kontroll med eget arbeid og sosial støtte i arbeidsmiljøet.

Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten

Innånding av støv, damp og gass, og hudkontakt med kjemikalier kan gi ulike helseplager, både akutte ( f eks forgiftninger) og kroniske ( f eks astma og eksem). Noen helseeffekter oppstår ikke før etter lang tid (kreft, løsemiddelskader). Kjemisk arbeidsmiljø kartlegges gjennom arbeidsplassvurderinger og målinger av luft.

Håndtering av kjemikalier som maling, rengjøringsprodukter, oljer er kilde til kjemisk eksponering. Eksos fra dieselmaskineri og turbiner er helsefarlig og kan gi både korttidsvirkninger (hodepine, kvalme mv og langtidseffekter (kreft).

Kjemisk eksponering ved boring har ofte å gjøre med håndtering av ulike væsker, først og fremst borevæske. Borevæske har mange funksjoner for å bidra til at boringen kan skje sikkert og effektivt. Borevæsken skal blant annet bringe opp utboret fjell (kaks) til overflaten. I prosessen med skille kaks fra borevæske kan personell eksponeres for oljetåke og oljedamp fra borevæsken som har blitt oppvarmet i undergrunnen. Olje- og dampprøver kan analyseres for å finne ut om det er høye konsentrasjoner i luft.

Råolje og naturgass inneholder benzen. Benzen er et flyktig hydrokarbon som er kreftfremkallende. Også andre hydrokarboner i olje og gasstrømmene er helsefarlige, men benzen er oftest det som er farligst. Konsentrasjon av benzen kan måles.

Støy og vibrasjon i petroleumsvirksomheten

I petroleumsvirksomheten både på innretningene offshore og landanleggene er støy et velkjent arbeidsmiljøproblem. Mange grupper blir utsatt for støynivåer som er høyere enn grenseverdien i regelverket. I prosessanlegg og boreområder er ofte mange støykilder samlet på liten plass (pumper, kompressorer, generatorer, motorer, ristesikter, vinsjer mv. I tillegg kan støy fra olje- og gasstrømmer i rør være en betydelig støykilde. For noen grupper betyr støy fra arbeidsoperasjonen de utfører mye for eksponeringen. Håndholdt verktøy for sliping, rensing, kutting er viktige støy- og vibrasjonskilder, Forbehandling av overflater før maling med ulikt utstyr er en typisk arbeidsoperasjon i petroleumsvirksomheten som har høyt støynivå og vibrasjonsnivå.

Høye støynivåer kan gi hørseltap og øresus og i tillegg bidra negativt til en rekke andre sykdomstilstander.

Norsk olje og gass har en retningslinje for støy. Den inneholder en beskrivelse av hvordan støyeksponering kan kartlegges og følges opp.

Er det høye støynivåer på din arbeidsplass?

Les mer om støy og vibrasjoner i petroleumsvirksomhetenExternal link

Mange selskaper i petroleumsvirksomheten har prosedyrer for hvordan de gjennomfører arbeidsmiljøkartlegginger. Kontakt din leder eller verneombudet for å finne ut hvordan det gjøres i din bedrift.

For at en skal kunne stole på en arbeidsmiljøkartlegging er det viktig at en velger riktig metode og at det er involvert personell med tilstrekkelig kompetanse. Noen kartleggingsmetoder er enkle og basert på sjekklister og spørsmål, andre er kompliserte og krever avansert måleutstyr. Arbeidsmiljøeksperter bør være involvert i arbeidet med å finne den beste metoden for å finne svarene en ønsker.

Risikovurdering - dette er kravene

Når det er gjennomført en kartlegging av eksponering sammenholdes resultatene med krav eller retningslinjer for vurdering.

Krav til arbeidsmiljø finnes i en rekke forskrifter, først og fremst HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten og arbeidsmiljøforskriftene. Det er krav både til utforming av arbeidsplassen og det er krav til eksponering. Det er også noen krav til hvordan kartlegging skal gjennomføres.

For noen arbeidsmiljøfaktorer finnes det grenseverdier (støy) for andre er det ekspertvurderinger av kartleggingsresultater som ligger til grunn (ergonomi og psykososialt arbeidsmiljø). Risikovurderingen skal gi svar på om risiko er i samsvar med krav og om sannsynligheten for å utvikle sykdom eller plager er akseptabel.

Risikovurderingen skal også gjøres for spesielt sårbare grupper, f. eks. gravide.

Kartlegging og risikovurdering ligger til grunn for hvilke tiltak som settes i verk for å redusere risiko. Dersom dette ikke er gjort godt nok, er det lett å velge feil tiltak. Noen tiltak er enkle og lette å gjennomføre, andre kan kreve ombygginger og utskifting av utstyr og prosesser.

Illustrasjon av tiltakshierarkiet, som er å fjerne fare, erstatte fare, teknisk tiltak, organisatorisk tiltak og personlig verneutstyr

Tiltakshierarkiet for arbeidsmiljø sier noe om hvilke tiltak som en skal søke å velge først. Det er verd å merke seg at individuelle tiltak feks personlig verneutstyr er sistevalget. Dette skyldes at personlig verneutstyr er en svak beskyttelse, det er ikke lett å vite at det faktisk fungerer etter hensikten.

Tiltakshierarkiet gjelder for alle arbeidsmiljøfaktorer.

Når tiltak er gjennomført, er det viktig å sjekke ut at de virker og er hensiktsmessige. Ofte kan den relevante arbeidsmiljøeksperten bidra til å verifisere et tiltak.

Hva har endret seg siden sist, har det skjedd noe med arbeidsmiljøet?

Arbeidsmiljøet er i stadig utvikling. Det innføres nye prosesser, tas i bruk nytt utstyr og nye rutiner. Det som en gang var kartlagt og vurdert, kan ha endret seg mye. Økt kunnskap om faktorer i arbeidsmiljøet og hvordan de virker inn på helse, kan også innebære at risikovurderingen blir forskjellig. Arbeidsoppgaver kan bli automatisert, andre ganger skal to personer gjennomføre oppgaver som tre personer gjennomførte tidligere, det kan gjøre noe med arbeidsbelastningen. I petroleumsvirksomheten er det en trend å organisere mye vedlikehold som kampanjer, det kan endre eksponeringsmønster for flere grupper.

Tilpasset overvåking og kontrolleres er viktig med sikte på å fange opp endringer i risikobildet og det bør fortløpende og jevnlig vurderes om det er behov for nye kartlegginger av arbeidsmiljøet i selskapet.